Fjøsnisse
Å ja, far brukte å prata mykje om desse nissane og trolla og alt det der. Me brukte å spørja han mange gonger når me kom ned i løa og gav hestane mat, veit du, eller me skulle skrapa dei og fiksa dei opp litegrann. Mange gonger så var mana på hestane samantvinna, og då spurde me korleis der kunne ha seg. Då sa han at det var nissen som hadde gjort det. Han hadde fletta mana på hestane. Og så veit du det var fletta ganske godt saman. Og så veit du at me ville ta kniven og skjera det opp. Men då sa han nei. ”De må prøva å floka det opp med fingrane, for brukar de kniven til å skjera det opp med, så dreg nissen i frå oss og tek maten frå hestane og gir det til nokon andre. For han likar ikkje at de brukar kniven på manen til hestane. ”

Språkleg omarbeidd av BB og NTØ

Opptak frå 12.11.42. Informant: fødd i Blackhammer Twp. nær Spring Grove i Minnesota. Han er tredje generasjons amerikanar, og bestefaren hans kom frå Aurland i Sogn i 1848.

Trykt i Einar Haugen: The Norwegian Language in America, Vol. II, p. 548-550, Indiana University Press, 1969

Publisert med løyve frå Indiana University Press, 6/3/2002

The barn ’nisse’
Oh yes, father used to talk a lot about ’nissar’ og ’troll’ og alt det. We used to ask him many times when we went down i the barn and we were going to give the horses feed, you know, or we were going to curry them and fix them up a litle. Then you know, many times the horses’ manes were nearly woven together and we asked how that happened. And than he said that it was the nisse who had done this. He had braded the horses’ manes. And then, you know, they were baided together pretty tightly, and we wanted to take our knives and and cut them open. But then he said, ”No, you have to separate them with the fingers”, he said, ”for if you use the knives to cut it,” he said, ”the nisse will go away from us and take the food away from the horses and give it to some others, for he does not like it that you use the knivees on the horses’ manes....”

Recorded nov. 12. 1942. Informant: born in Blackhammer TWp. neaar Spring Grove, Minnesota, this man is third generation American, whose grandfather came from Aurland, Sogn, 1849.

Printed in Einar Haugen: The Norwegian Language in America, Vol. II, p. 548-550, Indiana University Press, 1969

Published with the permission of Indiana University Press, 6/3/2002