Denne leksjonsteksten er heilt nyskriven i mars 2005. Aktualiteten og innhaldet er m.a. inspirert av Guttorm Hveem, masterstudent ved HSH, som arbeider med korleis tankekart (grafiske organisatorar) kan brukast i læringsprosessar. - Då dette er ein "rykande fersk" tekst, set me stor pris på tilbakemeldingar vedrørande innhaldet.

Arbeid med teksten:
Ta gjerne utskrift (12 A4-sider i MS Internet Explorer) av teksten og les han samanhengande. Teksten bør óg skummast gjennom på skjerm, då han inneheld fleire hyperkoplingar.

© Leksjonsteksten er skriven av Anders Grov Nilsen med gode innspel frå Guttorm Hveem, Høgskulen Stord/Haugesund, 2005.

"Hur du är avgör hur Du lär!"
Nyleg var 400 grunnskulelærarar frå Stord samla kring talarstolen til den svenske læringsforskaren Lena Boström for andre gong! Ho er ein av fleire (t.d. Howard Gardner, Rita Dunn) som for tida gjer stor suksess ved å reisa rundt og halda seminar om intelligensar og "inlärningsstilar". - Felles for desse er å sjå eleven som individ og å setja eleven i sentrum. Ikkje så oppsiktsvekkjande og nytt for lærarar kanskje, men Boström fokuserer sterkt på at meiningsfull læring gjennom personleg læringsstil er resepten. - Ho spikrar fast tre viktige prinsipp i sin metodikk:

- att veta var du är
- att veta vart du ska
- att veta HUR du ska ta dig dit!

Vidare tek ho (i sin Stord-presentasjon) utgangspunkt i Dunn sine definisjonar knytt til læringsstilar:

Learning style, then, is the way each learner begins to concentrate on, process and retain new and difficult information (Dunn, Dunn & Perrin, 1994, s. 9).

Learning style is a biological and developmental set of personal characteristics that makes the identical instructions effective for some students and ineffective for others (Dunn & Dunn, 1993, s. 5).

Denne innleiinga aktualiserer val av pedagogisk metode og kan sjåast på som eit innlegg i ein diskusjon om studieteknikk. Slik er interessa kring læringsstilar med på å skapa eit fint utgangspunkt for innhaldet i denne leksjonsteksten som er IKT-bruk knytt til tanke- og emnekart.

Nokre definisjonar
Diskusjonen kring læringsstilar gjer oss meir medvitne om at elevar og studentar er ulike. Nokre er gode til å lesa, nokre skriv godt medan andre helst teiknar. Tankekart kan innehalda både tekst og illustrasjonar. Bruk av tankekart i klassen kan dermed gi mange ulike resultat. Desse ulikskapane kan vera eit godt utgangspunkt for å skapa ein god læringssituasjon.

Før me går i gang, er det nødvendig med ei avklaring knytt til omgrepa tankekart og emnekart. I litteratur knytt til læringsstrategiar og studieteknikkar blir det brukt mange ulike omgrep for tankekart. Slik figuren viser, vert det brukt mange overlappande omgrep både på norsk og engelsk. Ikkje alltid er omsetjingane like gode. Dei ulike omgrepa refererer gjerne til ulik vektlegging og form:

Concept map vert omsett til konseptkart på norsk, men kunne like gjerne vore omsett til idékart. Mind map kan omsetjast til tankekart. Semantic nets/webs/Networks vert omsett til semantiske nettverk eller semantiske nett. Guttorm Hveem brukar omgrepet grafiske organisatorar for å femna om desse visualiserings- og tenkjeverktøya i si mastergradsavhandling: "Det overordna omgrepet grafiske organisatorar vert nytta om verktya for å arbeida med slike tankekart, kognitive kart, konseptkart, emnekart osb."

At teknikkane og verktøya kan karakteriserast som tenkjeverktøy, gjer at det også vert naturleg å introdusera det engelske omgrepet mind tool  (tenkeverktøy). I følge David Jonassen (2000), er mindtools

computer-based tools and learning environments that have been adapted or developed to function as intellectual partners with the learner in order to engage and facilitate critical thinking and higher-order learning (s. 9).

Tankekart
Tankekart er utvikla av Tony Buzan på 1960-talet og er ein grafisk notatteknikk med stikkord, figurar, symbol og ikon. Tankekart skal vera raskt å laga og enkelt å hugsa. Tankekart kan nyttast for å sikra resultat frå kreative prosessar. Dei kan også brukast til å laga strukturerte representasjonar av resultat frå ein ustrukturert prosess. Slike visualiseringar gir ofte betre oversikt enn tilsvarande lineære tekstar.

I Norge er det først og fremst Bjørn Ringom (ja - han er far til Lars Joakim, vår første BigBrother-vinnar) som har promotert tankekart-teknikkane til Buzan. Ringom er kjent frå fleire bøker, kurs og føredragsverksemd knytt til bruk av tankekart eller hukommelseskart (Ringom, 1987) i kreativt arbeid.

Arbeidsprosessen knytt til tankekart inneheld følgjande moment:
     - Fri kreativ utfalding med fargar, tekst og bilete
     - Som førre punkt, men med krav om samanknyting mellom objekt
     - Gjennomgong for å få konsensus om samsvar i karta
     - Strukturert bearbeiding og forbetring av tankekartet
 

Oppskrifta (jfr. figur) viser til den tankekart-løysinga som er mest utbreidd i skulen i dag; bruk av papir og pennar. I vår "IKT-verd" skal me kikka nærare på kva, og korleis IKT kan koplast til i arbeid med tankekart.

Tankekart laga i CMap. Her er det ikkje eitt sentralt omgrep.

Tankekart laga i MindManager. Her er "transfer" det sentrale omgrepet.
 

Konseptkart = omgrepskart
I denne samanheng set me likskapsteikn mellom omgrepa konseptkart (eng.: concept map) og omgrepskart. Skilnaden mellom omgrepskart og tankekart er knytt til fokus på relasjonane mellom omgrepa.

Concept map vart utvikla av Joseph D. Novak på 60-talet og er eit grafisk verktøy for å organisera og strukturera kunnskap. Kvar node representerer eit omgrep eller eit konsept.

Ein viktig kvalitet ved slike omgrepskart er namngitte relasjonar mellom ”nodane”. Desse finn ein ikkje i tradisjonelle tankekart. Relasjonane viser samanhengen mellom omgrepa. Omgrepskart blir slik eit nettverk av omgrep og relasjonar som saman dannar meining.

U-VETT ved universitetet i Tromsø gir sine studentar tips om korleis omgrepskart kan støtta læringsarbeidet:

Begrepslæring er en svært viktig side ved læring av fag og kommunikasjon av fag. Begrepskart kan være motiverende og lærerike bidrag i dette arbeidet. Begrepskart gir gode oversikter over fagforståelse, og er derfor til stor hjelp for ei oversiktlig læringsbok.(Kjelde: http://www.uvett.uit.no/plp/lbk/arbeid/tanke/)

BrainBank Learning er eit norskutvikla "pedagogisk verktøy for begrepslæring og utvikling av læringsstrategier, i et livslangt og livsvidt perspektiv." - Det er nordnorske Cerpus som står bak utviklinga og som har gjort testforsøk både i høgskule- og grunnskulemiljø.

I USA har Institute for the Interdisciplinary Study of Human & Machine Cognition (IHMC) ved University of West Florida saman med m.a. NASA og US Navy utvikla CmapTools (jfr. figur).

Verktøyet støttar utvikling av konseptkart. Eit godt døme på korleis desse kan sjå ut finn ein på systemet si nettside.

CmapTools er fritt tilgjengeleg for opplæringsføremål.
Verktøyet kan brukast t.d.:

• i organisering og strukturering av kunnskap
• for å utvikla forståing for samanhengar
• som grunnlag for diskusjonar
• i gruppeprosessar (kan medføra felles forståing)
• som støtte for eigne tankeprosessar

Rettleiarar i gruppeprosessar der bruk av slike verktøy inngår bør:
• ha god forståing for omgrepskart som metode
• kunne verktøyet godt, og ha trening i prosessen
• ha fagleg oversikt for å sjå relasjonar
• ikkje nødvendigvis ha ei sterk rolle i gruppa
• ha ansvar for diagrammet sin konsistens og logikk
• om nødvendig rydda opp etter at gruppearbeidet er ferdig

Konseptkart laga i CmapTools. Boksar representerer omgrep, medan teksten mellom boksane uttrykkjer relasjonar.

Emnekart
Dei ulike omgrepa me har omtalt kunne like gjerne vore knytte til studieteknikk ved hjelp av papir & blyant, som til IKT-baserte verktøy. - For å definera emnekart (eng.: topic map) må me fokusera litt annleis.

Emnekart er ein svært aktuell internasjonal standard for samankopling av informasjon og kunnskap. Emnekart er definert og etablert som ein eigen teknisk ISO-standard (ISO/IEC 13250:2003).  - Emnekart blir brukte når tankekart, konseptkart og assosiasjonar skal omsetjast til programkodar som html, xml og sql.

Emnekart-standarden er sett saman av følgjande sentrale omgrep:

• emne (eng.: topic) - av ulike typar: Eit emne kan vera kva som helst; ein person, ei hending, bok, eit forfattarskap, ei nettside, ein bygning etc. Alt kan difor definerast som emne

• relasjon (eng.: association) - mellom to eller fleire emne

• førekomst (eng.: occurence) - ein peikar til ulike ressursar t.d. tekst bilde, lyd, video

Emnekart er delt i to lag. I det ene laget befinner emner og assosiasjoner seg, mens forekomstene er i det andre laget. På den måten kan man si at selve emnekartet består av emner og assosiasjoner, mens forekomster eksisterer utenfor emnekartet og blir pekt til ved hjelp av URL’er. I kunnskapslaget finnes emner og assosiasjoner mellom emner. I informasjonslaget befinner ressursene seg.(...) Det vil si at ressursene kan være i et hvilket som helst format. (Kongsbakk, 2004, s.20)

Ressursen som ein førekomst refererer til, kan vera ein intern del av sjølve emnekartsystemet eller liggja lagra eksternt. Eksterne ressursar vert i slike tilfelle gjort tilgjengelege via eiga nettadresse (URL).

Emnekart blir dermed ein "kunnskapsvev av emner og assosiasjoner - et slags semantisk nettverk - som er meget lett å navigere i fordi den avspeiler den assosiative måten vi mennesker tenker på." (Steigan og Pepper, 2001)

Emnekartet kan etter dette karakteriserast som eit innhaldsregister der emne fungerer som oppslagsord, medan førekomstane utgjer sjølve innhaldet.

Sjå på den "flytande" assosiasjonsmenyen på ITU sine nettsider (jfr. figur). - Ser du nokon samanheng mellom korleis orda i den flytande menyen er organisert og lenkene under?

ITU brukar eit sett relasjonar som t.d. "Prosjektleder", Består av", "Del av", "Dokumentajon", "Koordinator", "Omtalt i" o.l. Ein emnekartmotor gjer at andre nodar som er relatert til det dokumentet du ser vert vist i den flytande menyen. Storleiken på skrifta i asossiasjonsmenyen fortel noko om "avstanden" mellom nodane i emnekartet.

Bruksområde
Emnekart vert brukte til kunnskapsrepresentasjon. Standarden vert spådd å kunna danna grunnlaget for neste generasjons informasjonsformidling.

Teknologi har gjort informasjon så tilgjengelig at enkelte snakker om at brukere blir overbelastet - snøskred, oversvømmelse og andre naturkatastrofer brukes ofte som metaforer. Men dette er bare symptomer på at den nye teknologien også krever nye og bedre løsninger. Emnekart kan være en av disse.
(Prof. dr. jur. Jon Bing, på www.emnekart.no)

Emnekart-teknologien seiest å ta opp i seg den assosiative måten me tenkjer på. Emnekart skal hjelpa oss til meir intelligente og brukarvennlege søk i informasjonsflaumen på Internett:

Det å holde oversikten blir stadig mer utfordrende etter hvert som informasjonsmengden øker og kunnskapen blir mer kompleks. Store verdier går tapt fordi man ikke kan gjenfinne, gjenbruke eller sammenkoble informasjon og kunnskap. Vi trenger derfor en bedre måte å håndtere informasjon på! Emnekart gjør dette mulig, og gjør det lettere å holde oversikten i informasjonskaoset på nettet.
(Kjelde: http://www.bouvet.no/default.aspx?ChannelID=1008&DocumentID=10411)

Noko av styrken til emnekart-standarden ligg i måten denne støttar opp om gjenbruk og gjenfinning av informasjon og kunnskap. I tillegg opnar standarden for utvikling av verktøy som støttar kollektiv bygging av distribuerte kunnskapsstrukturar, der eleven ved behov inntar ei aktiv produserande rolle, slik m.a. ITU hevdar. - Emnekart har truleg eit stort potensial t.d. innan e-læring, dataintegrasjon og i store offentlege portalar. Eit framtidig scenario vil vera å kunna importera ferdige læringspakkar og læringsobjekt i ulike LMS basert på emnekart.

Emnekart-drivne nettstader i Norge – pr. oktober 2004:
i produksjon:	under utvikling:
itu.no luna.itu.no forskning.no forbrukerportalen.no skifte.no hoyre.no nysgjerrigper.no matportalen.no udi.no skatteetaten.no brainbank.no Statsministerens kontor – Intranett kulturnett.no skolenettet.no futurama.no apollon.uio.no	Statistisk Sentralbyrå – Intranett  “Næringslivsportalen”  emnekart.no  ontopia.net  norgesuniversitetet.no  npolar.no
Kjelde: Stian Danenbarger, ITU-konferansen 2004.

Noreg langt framme  
Pionerane i utviklinga av emnekart-standarden held til i Norge! I 2002 blei den første emnekartkonferansen i verda arrangert i Oslo. Oslo er også den byen der flest web-redaksjonar har tatt i bruk den nye teknologien (Vogt, 2002), jfr. lista over.

Mykje av den fremste ekspertisen på området er norsk og har "heimen" sin her: www.emnekart.no. Viktige emnekartaktørar i den norske marknaden er Bouvet, Empolis og Ontopia.



IKT-baserte grafiske organisatorar - i læring
I dette studiet vil det vera av interesse å sjå om, og eventuelt korleis IKT kan brukast som eit fleksibelt læringsverktøy. I innleiinga til denne teksten har me vore innom ulike definisjonar som alle grip inn i kvarandre og som er knytt til visualiseringar av tanke- og læringsprosessar. I masterarbeidet sitt klassifiserer Guttorm Hveem IKT-baserte verktøy relatert til slike kart som grafiske organisatorar. I denne teksten er det allereie presentert illustrasjonar frå fleire slike verktøy. Slike programvarer kan brukast for å støtta og gi oversikt over materialet ein arbeider med. Ulike programvarer passar til ulik bruk, dei kan vera retta mot utvikling av tankekart, utvikling av semantiske nettverk eller til utvikling av konseptkart. Overordna omgrep for alle desse er grafiske organisatorar (Guttorm Hveem, 2005).

The National Centre on Accessing the General Curriculum (NCAC) definerer ein grafisk organisator som "a visual and graphic display that depicts the relationships between facts, terms, and/or ideas within a learning task" (Hall & Strangman, 2004). I denne definisjonen inngår "concept maps, story maps, advance diagrams, semantic maps, or concept diagrams" (ibid.).

Bruk av grafiske organisatorar i læringsarbeid kan utifrå denne tolkinga femna over eit vidt område. For å kategorisera slikt læringsarbeid, kan me støtta oss til David Hyerle (1996) si klassifisering av arbeid med visuelle kart. Han deler inn i tre kategoriar som heng saman med ulike føremål:

• Informal representations, knytt til idémyldring og tankekart. I hovudsak brukt til å støtta kreative assosiasjonsprosessar. 
• Task specific maps or organizers, for å visualisera livssyklusar, tekststrukturar, organisasjonsstrukturar o.l. Oftast knytt til spesifikt innhald eller oppgåver.
• Thinking process maps, som t.d. konseptkart og systemtenkingskart. Desse karta vert brukt for å visualisera innhald og relasjonar som knyter innhaldet saman. Slike kart kan også innehalda tankeprosessar og gi uttrykk for refleksjonar.

Visuelle evner (visual literacy) knytt til IKT-baserte verktøy vert skildra som ein av dei viktigaste kompetansane i det 21. århundre. Visualisering med IKT-verktøy kan gjera arbeid enklare. Skisser som ikkje kan presenterast på eit flatt A-4-ark, kan plasserast i eit skjermbilde. Skisser kan enkelt redigerast, flyttast og overførast til medstudentar og andre medium. Ikkje minst gjer verktøya oss i stand til å laga interaktive skisser og modellar.
 

Læringspotensiale
Bruk av tankekart er ein etablert metode knytt til læring. I staden for å skriva ned alt førelesaren seier, kan studenten trekkja ut det viktigaste i stikkordsform og organisera dette. Sentrale omgrep vert utheva og kopla saman ved hjelp av teikningar, symbol og piler.

Ringom hevdar at med kjennskap til denne metoden "og effektiv lesing, kan hvem som helst ta et akademisk studium på maksimalt 50% av vanlig tid - og med bedre resultater. I tillegg vil studiets innhold være lagret i langtidsminnet og kan derfor benyttes positivt resten av livet" (Ringom, 1987, s. 10).

Ringom sine påstandar kan ikkje karakteriserast som forsking, då resultata ikkje kan dokumenterast og kontrollerast. Likevel er det fleire forskarar (Buzan, 1979; Jonassen et al., 1993; Hyerle, 1996; Novak, 1998; Ruzic & O'Connell, 2001; Hall & Strangman, 2004) som kan presentera resultat som viser omlag det same; at bruk av grafiske organisatorar fremjar læring. Resultata er positive på tvers av fag, og elevar med læringsvanskar kjem ofte godt ut om dei brukar slike læringsteknikkar (Ruzic & O'Connell, 2001). Konseptkartet sin far, Joseph D. Novak slår fast at

There is a large body of research that shows that concept maps can be used to facilitate meaningful learning more effectively than traditional teaching approaches (Novak, 2003, s. 124).

Visuelle tenkjarar
Er du ein visuell tenkjar? (Leonardo da Vinci skal ha vore det!) - Då er du oppteken av farge, form, mønster og symbol. Mykje av tenkinga til barn i 2-7-årsalderen (Piaget sin pre-operasjonelle fase) er visuell. Det er i denne tida at kognitive skjema vert utvikla. Å tenkja i bilde vert ofte relatert til personar med dysleksi. Bilde-tenkjarar kan ha vanskar med å lesa lineære tekstar.

Visuell tenking vert kopla til ein av dei sju intelligensane til Howard Gardner. Hans teori om multi-intelligensar trekkjer fram at me alle er fødde med ulike typar intelligensar. Korleis me brukar og utviklar desse er individuelt, og vert også justert i ulik grad opp gjennom livet.

"Visuelt" lærande har fordelar av å bruka bilde, diagram og kart for å forstå oppgåver. - Nokre må sjå heilskapen før dei kan arbeida med og forstå detaljane. For andre er det motsett.

Guttorm Hveem fekk ei aha-oppleving då han fekk høve til å arbeida visuelt i eit IKT-basert verktøy:

Våren 2004 oppdaga eg eit verkty som heiter MindManager, dette verktyet fann eg raskt ut at passa mine læringsstilar. Verktyet gir brukaren ei oversikt over dei ulike tema, titlar eller emna ein arbeider med. Måten å organisera informasjonen treng ikkje vere linær, ein kan kanskje samanlikna dette med hypertekst, men her får ein ei anna form for lenker. Ein har oversikt over stoffet og kan raskt finna fram til dit ein vil (Masterstudent Guttorm Hveem, 2005).

For Hveem var opplevinga så positiv at han ville spreia erfaringa si:

Etter å ha arbeida ein del i dette verktyet introduserte eg det til kjente. Etter ei lita opplæring med ei med sterk dysleksi fekk eg ei interessant tilbakemelding. Når ho arbeidde i dette verktyet klarte ho brått å produsera elleve sider tekst på ein dag, mot to normalt. Denne tilbakemeldinga, samt mine eigne erfaringar fekk meg til å undra over bruk av denne typen verkty i læringsarbeid. Kvifor klarte ho brått å produsera så mykje meir? Vart kunnskapen grunnare, medan oversikta over emnet betre? Kan denne typen verkty passa alle typar lærande? I kva fag eller samanhengar kan bruk av eit slik verkty ha noko for seg? Eller i kva samanhengar er det bortkasta eller unødvendig å bruka eit slikt vekty? Er det den einskilde sine læringsstrategiar som er avgjerande? (ibid.)

Kunnskapsproduksjon, ikkje reproduksjon
IKT-baserte grafiske organisatorar passar inn i Jonassen sin definisjon og omtale av tenkjeverktøy (mindtools). Tenkjeverkty representerer ein konstruktivistisk bruk av IKT. Den lærande må konseptualisera organiseringa av innhaldet. Korleis me konstruerer kunnskap er avhengig av kva kunnskap me har frå før, noko som igjen er avhengig av erfaringane me har, korleis me har organisert desse i strukturar, og kva me meiner om det me veit.

Korleis studenten prosesserar erfaringane sine og gjer seg eigne "refleksjonar", er viktig. Det nyttar ikkje at han/ho berre "erfarar" og "gjer" (jfr. David Hyerle).

I følgje Jonassen, Carr og Yueh (1998) bør teknologi som skal nyttast i læring vera verktøy for å konstruera kunnskap, altså verktøy ein lærer med, ikkje frå. På denne måten vert dei lærande designarar eller utviklarar, og datamaskinane verkar som "Mindtools" for å forklara, tydeleggjera og organisera den personlege kunnskapen.
 

Øvingsoppgåve
I øvingsoppgåva skal me gjera erfaringar med bruk av IKT-baserte grafiske organisatorar. Ved HSH har me kjøpt inn eit avgrensa antal lisensar til MindManager (installert på datalab M102 og Osahaugen). Studentar som ikkje har høve til å bruka verktøyet på Stord eller vil kjøpa det, kan bruka ein 21-dagars prøveversjon.

- Studer tipsa til Guttorm om "korleis laga gode kart?" og starttips (krev programmet installert) knytt til MindManager.
- Bruk MindManager (el. liknande gratisverktøy t.d. Freemind eller CMap, begge krev Java-tillegg) til å få ein oversikt over eit faginnhald.
- Faginnhaldet kan t.d. vera pensumboka til Gilly Salmon (innhaldet i denne vert tema i fleire komande leksjonar).

Andre ressursar

1. Bøker om ”hjernekart” i BIBSYS.
2. BI-kurs i Studieteknikk
3. FreeMind - free mind mapping software. FreeMind is a premier free mind-mapping software written in Java. The recent development has hopefully turned it into high productivity tool. We are proud that the operation and navigation of FreeMind is faster than that of MindManager because of one-click "fold / unfold" and "follow link" operations.
4. Ressurs-side for "graphic organizers".
5. Ta ein kikk på ein demo av BrainBank
6. Guttorm Hveem sine leksjonar i MindManager.

Kjelder

• Buzan, T. (1979). Use both sides of Your Brain. Ed. Dutton. New York.

• Dunn, R., & Dunn, K. (1993). Teaching secondary students through their individual learning styles: Practical approaches for grades 7-12. Boston, MA: Allyn & Bacon.

• Dunn, R., Dunn, K., & Perrin, J. (1994). Teaching young children through their individual learning styles: Practical approaches for grades K-2. Boston, MA: Allyn & Bacon. 
• Hall, T. & Strangman, N. (2004). Graphic Organizers. Tilgjengeleg: http://www.cast.org/ncac/index.cfm?i=3015 [1. mars 2005].
• Hveem, G. (2005). Innspela er henta frå upubliserte utkast til Hveem si komande mastergradsavhandling.
• Hyerle, D. (1996). Visual Tools for constructing knowledge, ASCD press. Alexandria, Virginia.
• IARE (2003). Graphical organizers: A Review of Scientifically Based Research. Tilgjengeleg: http://www.inspiration.com/download/pdf/SBR_summary.pdf [27. februar 2005].
• Jonassen, D.H. (2000) Computers as Mindtools for Schools: engaging critical thinking, 2nd Edn. Upper Saddle River: Prentice Hall.
• Jonassen, D., Beissner, K., and Yacci, M. (1993). STRUCTURAL KNOWLEDGE. Technique for Representing, Conveying, and Acquiring Structural Knowledge. Lawrence Erlbaum Associates. Hillsdale, NJ.
• Jonassen, D. H., Carr, C. & Yueh, H.-P. (1998). Computers as Mindtools for Engaging Learners in Critical Thinking. Tilgjengeleg: http://tiger.coe.missouri.edu/~jonassen/Mindtools.pdf [2. mars 2005]
• Kongsbakk, I. (2004). Sømløs kunnskap : om bruk av emnekart, ABM-utvikling, Oslo. Tilgjengeleg: http://www.abm-utvikling.no/publisert/ABM-skrift/2004/emnekart.pdf [25. februar 2005].
• Novak, J. D. (1998). Learning, Creating, and using Knowledge. Concept Maps as Facilitative Tools in Schools and Coorporations. Lawrence Erlbaum Associates. Mahwah, NJ.
• Novak, J. D. (2003).The Promise of New Ideas and New Technology
  for Improving Teaching and Learning. I Cell Biology Education,
  Vol. 2, 122–132, Summer 2003. American Society for Cell Biology. Tilgjengeleg: http://www.cellbioed.org/articles/vol2no2/article.cfm?ArticleID=59 [1. mars 2005].
• Ringom, B. (1987) Kreative hukommelseskart : (mind-maps), Lillehammer.
• Ruzic, R. & O'Connell, K. (2001). Concept Maps. Tilgjengeleg: http://www.cast.org/ncac/ConceptMaps1669.cfm [1. mars 2005].
• Steigan, P. & Pepper, S. (2001). En åpen, demokratisk nasjonal kunnskapsbase. Tilgjengeleg: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article242930.ece [25. februar 2005].
• Vogt, Y. (2002). Setter emnekart på dagsordenen. Tilgjengeleg: http://www.computerworld.no/index.cfm?fuseaction=artikkel&id=F62EDE65-E382-5B2D-B56D15323D3645D4 [27. februar 2005].

Alle lenkjer til eksterne nettstader var aktive då sida vart oppdatert 06.03.05.

[Til toppen][Tilbake]