Oppgave 6. Hva mener du er hovedkonklusjoner i IMPAC2 rapporten om effekten av IKT i læringssammenheng? 

 

 

Vi ba om et kortfattet notat innenfor rammen av en ½ side. Karethe, Kjartan, Håvard, Stig og Åse har lagt inn sine bidrag. Mange har brukt mer plass for å kunne beskrive hovedkonklusjonen.  Åse starter i sitt notat med å påpeke at denne oppgaven er stor utfordring dersom vi skal analysere og kritisere dette omfattende forskningsopplegg: 

Eg skal prøve å skrive noko om mi meining av ein stor engelsk undersøking gjort av fire universitet ein stort tal med forskarar og leia av heilt sikkert dyktige professorar. Dette har eg respekt for og det blir vanskelg nå lille meg som berre er lærar i skulen skal kritisere dette.

Det er selvfølgelig vanskeligere å kritisere rapporten enn bare å referere til konklusjonen. En god presentasjon av rapporten vil kunne inneholde svar på 3 spørsmål dersom vi skulle gjøre dette grundig:

I.                   Hva er hovedkonklusjonen i rapporten?

II.                Hvordan kan vi forklare sammenhengen?

III.             Hva salgs tiltak bør vi foreta pga. disse resultatene?

 

1. Hva er hovedkonklusjonen i rapporten?

Håvard  har laget et  sammendrag og trekker fram at en har funnet noen positive relasjoner mellom IKT bruk og faglige prestasjoner :

 

 ImpaCT2 er et studie foretatt fra 1999 til 2002, med 60 skoler i England.

Målet med studiet var å undersøke hvor mye IKT ble brukt i undervisningen (og i hjemmet), og å se hvilken faglig effekt det hadde på elevene.

I de fleste tilfeller var det en positiv faglig relasjon mellom bruk av IKT og prestasjon. Denne positive relasjonen forventes å øke enda mer i fremtiden.

Men selv om bruken av IKT i undervisningen var ganske populær, ble det brukt lite i det aktuelle forsøksåret. Elevene brukte IKT mer hjemme (i studiesammenheng) enn på skolen.

Elevene trengte ikke opplæring, de hadde den grunnleggende IKT-forståelsen da mange hadde tilgang til denne teknologien hjemme

 

Kjartan går mer detaljert på de enkelte fagene:

 

·        Elevar som brukar IKT mykje gjer det jamt over betre i engelsk og matematikk enn elevar som brukar IKT lite.

·        I engelsk er effekten signifikant (0.2)

·        Det er ikkje statistisk påviseleg forskjell mellom dei elevane som brukar IKT mykje og dei som brukar IKT lite.

 

Stig  har kommet fram til noe av det samme resultatet

 

  • En kan spore en positiv sammenheng mellom bruk av IKT og testing mot den nasjonale læreplanen.

  • En kan ikke si at det er noen klar forbindelse mellom mye bruk av IKT og test resultater.  Det indikerer at kvalitet er viktigere enn kvantitet.

  • En kan ikke spore at IKT i noen sammenheng hadde en negativ innvirkning på test resultatene.

  • En vet at IKT i større og mer teknisk sofistikert grad blir tilgjengelig i flere og flere (bemidlede) hjem.

 

 

Karethe og Åse går enda mer detaljert til verks og viser bl. a til at resultatene varierer fra skole til skole, men det er noen tendenser:

 

 

·         Engelsk: IKT har i følgje Nasjonale testar ein tydingsfull positiv effekt.

·         Matematikk: IKT har også ein positiv innflyting på matematikkfaget, men den er ikkje så klar som i engelsk.

 

 

II. Hvordan kan vi forklare sammenhengen?

 

Det er mye letter å påvise at to forhold samvarierer – i dette tilfelle gjelder det bruk av IKT og prestasjoner i matematikk, språk og naturfag - enn å påvise en årsakssammenheng.

 

For å bruke en sammenlikning - dersom vi måler størrelsen på føttene til et tilfeldig utvalg av personer, så vil vi se at størrelsen samvarierer med lese og skriveferdigheter. De som har store føtter viser gjennomsnittelig bedre lese og skriveferdigheter enn de som har små føtter.

 

På samme måten kan vi påvise stor korrelasjon (samvariasjon) mellom antall kirker og antall bordeller få forskjellige steder. Årsaksforklaringen til dette samsvaret er selvfølgelig en helt annen et at kirker påvirker framveksten av bordeller og store føtter påvirker leseferdigheten (?). Vi oppgir ofte samvariasjon mellom to variabler i form av en korrelasjonsverdi.

 

 

 

 

 

 

 

I pedagogisk sammenheng vil vi ofte få lave samsvarsmål når vi letter etter effekten av en metode på læring hos alle elevene i et utvalg. Dersom det er en årsakssammenheng og vi får en korrelasjonsverdi på 0.4  da forteller oss at 16%  av vårt utvalg av elever blir påvirket av et bestemt metodisk opplegg.  En slik forskjell er signifikant dvs. det skyldes ikke tilfeldigheter. Men hva med resten av eleven de andre 84 %. Det er også stor samsvar mellom læringseffekten og pene skoler (?). Det ser særlig stor samsvar mellom læringseffekt og flinke lærerer.

 

 

 

 

 

 

I tabellen ovenfor har vi gjengitt en kolonne med tradisjonelle læremidler, en kolonne med IKT basert læremidler og til slutt elevene i arbeid. Når vi leter etter læringseffekter er det særlig to viktige spørsmål vi må ta stilling til:

 

Hva er det IKT egentlig bidrar med utover de tradisjonelle læremidlene som gir grunnlag for å du kan anta at læringen blir bedre?

 

Det blir like håpløst å si at bøker gir eleven kunnskap uten å spesifisere hva slags bøker vi snakker om.

 

Hvilke elever lærer best med denne metoden?

 

Det vil være meningsløst å spørre om hvilken gjøding er det som passer best for alle plantene. Det avhenger av hvilke planter vi snakker om. Hvorfor skulle det være mer enkelt for menneskene og læringsmetoder? Det er mye mer fornuftig å se på effekten av et opplegg og samtidig undersøke hvilke elever som profitere mest på den bestemte arbeidsmetoden.  Her er det store variasjoner.

 

Åse fant fram til at forskerne mente at motivasjon økte når elevene fikk bruke IKT . Dette kan være en forklaring.  Vi vet at nye metoder gir en midlertidig effekt. Etter hvert ”roer” det seg og elevene velger mer bevisst hva som er hensiktsmessig i forhold til den oppgaven de arbeider med. Det er ikke sikkert at dette er tilfelle i denne undersøkelsen. Vi vet rett og slett ikke hva som er effekten. Den alvorligste innvendingen er at en ikke går nøyere inn på alle de kompliserte forhold som bidrar til læring. Gjennomsnittsverdier for alle metoder og alle elever blir det helt meningsløst å snakke om.  Se kommentaren fra Gavriel Salomon til den samme rapporten:

 

Dear Lars;

Many thanks for the reports. I read them and am deeply UNimpressed... There are no exciting findings and this reminds me indeed of exactly the same kind of finding when teaching with TV was compared to no-TV... They are missing the main points:

 

(a) SOME but not all students benefit more from ICT while others do not. The average achievement is nonsense;

 

(b) ICT and regular classroom teaching do not serve the same educational goals and comparing them according to the same kinds of criteria is comparing them on the lowest common denominator.

 

Yours, Gabi

 

 

III. Hva salgs tiltak bør vi foreta pga. disse resultatene?

 

Vi må legge til rette for en forskning som går mer i dybden enn det som framvises i Impact2 rapporten.

 

 

Kjartan Bjorøy

 

ImpaCT2  The Impact of Information and Communication Technologies on Pupil Learning and Attainment

 

Hovedkonklusjon og forutsetningar

 

Om rapporten

 

Rapporten er utarbeidd på grunnlag av undersøkingar i 60 skular i England.  Undersøkingane har føregått mellom 1999 og 2002 og er ein av dei mest grundige granskingane av innverknaden av IKT på læringsmål utført i Storbritannia.

 

Rapporten er laga på bakgrunn av granskingar utført i den første halvdel av den nasjonale satsinga (National Grid for Learning) og omfattar kring 700 elevar på kvart av dei tre målingsnivåa Key Stage 2 – 4. Avhengig av fordeling i spreiing i observasjonar, kan dette gi peikepinnar/trendar med brukbar statistisk signifikans.

 

Elevane er spurt om IKT-bruk i samband med undervisning, i skulesamanhelg og bruk heime i faga engelsk, matematikk og naturfag.

 

Hovudkonklusjonar i rapporten.

 

Key Stage 1: (5. år)

Ikkje signifikante forskjellar mellom dei som  brukar mykje IKT og dei som bruka lite IKT på reultata i Natiolnal Test

 

Key Stage 2: (

  1. Elevar som brukar IKT mykje gjer det jamt over betre i engelsk og matematikk enn elevar som brukar IKT lite.
  2. I engelsk er effekten signifikant (0.2)
  3. Det er ikkje statistisk påviseleg forskjell mellom dei elevane som brukar IKT mykje og dei som brukar IKT lite.

 

Key Stage 3:

  1. Elevar

 

Akkumulert pr. skule er det ikkje signifikante samanhengar mellom bruk av IKT og elevane sine prestasjonar.  Dette blir prøvt forklart med kvaliteten av bruk av IKT. (sjå for eksempel. tabell s.17)

 

 

Kritiske kommentarar til konklusjonane i rapporten.

 

Rapporten er laga på bakgrunn av granskingar utført i den første halvdel av den nasjonale satsinga (National Grid for Learning).  Under ei slik satsing, vil gjerne auka IKT-bruk vera knytta til eldsjeler på skular og i skuleadministrasjonen.  Det er ikkje utenkjeleg at slikt engasjement også kan gi ein forsterkande effekt på læringsmiljøet. Som igjen kan gi ringverknader som kan påverka resultatet. (Dette vert nemnt av Bent B Andersen i ”Skolen ITiden”).

 

IKT gir mulighet, og blirgjerne brukt som brekkstang for endra undervisningsmetodar, men treng ikkje vera ein føresetnad for elevsentrert læring. Om IKT-bruken er komen saman med endring i undervisningsformer, er kanskje forbetringane i resultata (National Test og GCSE) likså mykje eit uttrykk for dette. 

 

Målemetodane tar utgangspunkt i eleven og måler resultata i forhold til forventa resultat.(s.7 i rapporten).  Eg greidde ikkje finna om elevane alt brukte IKT då basis for utrekning av forventa resultat vart gjort. Dersom dette var tilfelle, vil det truleg vera forsterkande for hovudresultata.

 

Om oppgåva:

 

Det er vanskeleg å gi vektige kommentarar utan å ha tyngre kunnskap om undervisningsformer og undervisningsmål for skuleverket i England.

 

Mine konklusjonar

Rapporten har svært mykje talmateriale om korleis elevar brukar IKT, både i tidsbruk og som støtte i læringa. Det er også referert frå enkeltobservasjonar som kan vera med å gi innsikt i god/dårleg bruk av IKT. Dersom innvendingane mine over er gyldige, er talmaterialet om bruk av IKT svært interessant for oppfølging ved seinare granskingar.

 

 

Stig G. Myren

 

 

OPPGAVE 6: En må være konsument av forskning før en blir produsent

 

Oppgaven er forsøkt løst via å lese og grovoversette sentrale deler av ImpaCT2.  Har dessuten gått til tre grunnlags dokument for å forstå hvordan de tenker rundt IKT og skole i England. De tre dokumentene er vedlagt som filer.  

 

 

Kan resultatene i ImpaCT 2 tolkes på andre måter – eller mer utfyllende?

Dette er trolig oppdragsforskning gitt fra et departement til en del universitet.  Det er alltid behov for å se på bindingen det er mellom oppdragsgiver og universitet.  En trenger nødvendigvis ikke tvile på at de resultatene de har kommet frem til er teknisk riktige.  Men har de sett etter det de bør se etter?  Er oppdraget eller tolkningen av oppdraget for snevert - eller styrt?  Dessuten hvilke tradisjoner og visjoner springer denne forskningen ut fra? Er det indikatorer i forskningen som sier noe om ulikeresultat mellom kjønn, samfunnslag, by / land og kulturell / religiøs bakgrunn? Blir forskningen så generell at overførbarhet til individnivået og dynamikken mellom individer, eller læreren, gått tapt?

Det er mange indikatorer i denne rapporten en del som kan overføres til norske forhold. En del visjoner som ligger til grunn som ikke harmonerer med norsk skoletradisjon og kultur / verdier.


Kan vi overføre disse konklusjonene til norske forhold?

 

For oss som bor i en annen tradisjon er den engelske er det ikke naturlig å finne de samme løsningene på utfordringene som i England. Men forskningen har gitt oss indikatorer at innenfor et skolesystem som det engelske vil dette kunne skje.   Resultatene indikerer ikke andre ting enn erfarne lærere i IKT her i Norge kunne ha lagt fram som relativt sikre hypoteser.   

 

Men alle disse spørsmålene er biprodukter av undersøkelsen.  Hva er det undersøkelsen forteller?  Disse andre spørsmålene har reflektert over uten å kunne gi annet enn kvalifiserte gjetninger basert på egne erfaringer og lesning.

 

NB!: Mine tanker, kommentarer og mer eller mindre velbegrunnede refleksjoner, er skrevet i kursiv.  ”Kursiv” henvisninger til forhold utenfor ImpaCT 2.

 

 

 

 

 

HOVEDKONKLUSJONER BASERT PÅ OVERSETTING OG TOLKNING:

 

  • En kan spore en positiv sammenheng mellom bruk av IKT og testing mot den nasjonale læreplanen.

  • En kan ikke si at det er noen klar forbindelse mellom mye bruk av IKT og test resultater.  Det indikerer at kvalitet er viktigere enn kvantitet.

  • En kan ikke spore at IKT i noen sammenheng hadde en negativ innvirkning på test resultatene.

  • En vet at IKT i større og mer teknisk sofistikert grad blir tilgjengelig i flere og flere (bemidlede) hjem.

 

Det var flere andre konklusjoner, men de bygger for det meste opp rundt de som er nevnt.  Men entydigheten i forskningen er ikke overbevisende.

 

På sitt beste kan IKT spille en svært positiv rolle i læring, men da er det en rekke med indikatorer som bør være på plass.   

 

 

Denne delen er oversatt og mine egne kommentarer er i kursiv.

 

Impact 2 er deigna for å:

Identifisere hva netverkstteknologi gjør med skolen og skolens læremiljø.

Graden av effekt på elever på nøkelstegene 2, 3 og 4.

Nettverksteknologi - er ikke det en uklar definisjon? 

STRAND 1 -3:

Man ønsker å utvikle og bruke metoder for evaluering av IKT i og utenfor skole. Analysere statistisk forhold rundt realisering av IKT i undervisning. Videre mot nasjonale tester og læreplaner. (Impakt2 henter det meste fra denne delen).

Utvikle og bruke flere metoder for å undersøke hvordan elever bruker IKT.  Spesielt effekten etter at de har gått ut av skolen.
Vi har ikke i Norge laget noe verktøy for å måle nivået på kunnskap innen IKT mellom skolenivåene – eller ut mot industrien.  Men hvor nøyaktig ville et slikt verktøy på sitt beste kunne ha blitt?  Om den er adekvat er så – men et slikt verktøy kunne over tid spore trender.

Uforske hvordan læring og pedagogikk i seg selv brukes og påvirkes av IKT i forskjellige kontekster. Spesielt fra ståstedet til elever, lærere og foreldre.
Fant lite i rapporten som ikke baser seg på ønsker og ikke realitet.  Elevene har i liten grad, eller ingen grad, brukt IKT for å gjøre lekser.  Graden av samarbeid mellom en gjennomsittlig norsk - og engelsk skole og hjemmet er tradisjonelt ikke basert på samme preferanser.  Det er liten grunn til å tro at disse beskrivelsene også gjelder for norskeforhold.

Impact2 er utført i samarbeid av et team med resurspersoner fra flere universitet.  Ledet av professor Colin Harrison.

 

 

1.2    Resultatet

 

Analyse av forholdet mellom IKT og granden av måloppnåelse av GCSE.  I alle utenom en av undersøkelsene er det funnet bevis for positiv påvrikning fra IKT på måloppnåelse av GCSE. Men i en del fag kunne ikke effekten statisks vises så tydelig.  - Heller ikke jevnt innen alle fag.

Generelt (Det meste blir målt mot GCSE):

·        Ferdigheter innen generell IKT bruk spilte en viktig rolle. I mer enn 1/3 av undersøkelsene var dette tydelig i statistikk mot GCSE måloppnåelse.  Men utslaget var heller ikke ekstremt stort.
Det er naturlig å tro at dette er avhengig av bruk av enkelt programmer hvor en ikke trenger å beherske basis ferdigheter innen IKT – eller generelle programvarer hvor en hvis basis kunnskap er nødvendig.
Tradisjonelle ”drill” eller ”eksperimenterende” programmer kan igangsettes via klikk på snarvei. Hente bilder og tekst fra Internet til tekstbehandler og videre bearbeiding i kontorstøtte applikasjoner trenger langt mer basis kunnskap.  Det har vel de fleste brukere av standard IKT programmer erfart.  Kan en basisen er det lettere å sette seg inn i bruken av nye programmer.
Basis ferdigheter bør derfor bli et satsingsområde.

·        Ikke noen gang fikk de med mindre IKT bruk et utpreget bedre resultat enn de som brukte IKT.
Andre læringsformer fører altså ikke automatisk et bedre resultat.  Jeg er noe i tvil om at dette resultatet er allmenngyldig.  Er dette resultatet dempet?
      

KEY 2

·        Koblingen mellom engelsk og IKT gav statistisk positivt resultat.
Bearbeiding av morsmålet i en tekstbehandler – eller grammatiske eller rettskivings støtte, er områder en lenge har vist har en positiv virkning.  Ofte er IKT her et bedre alternativ enn arbeidsbøker og skrivepapir, men blir brukt som støtte. Det er håndskriften og lesebøker som er dominerende.  Større mengder med tekst er fortsatt best å lese på papir.  (30 % mer effektivt.)

·        Positive resultater innen matematikk, men utslaget var ikke statistisk markant.

·        Målingene ved høy bruk av IKT kan måles til: 16 % forsprang i engelsk og 6,1 % i mattematikk.  Dette er et relativt forsprang på etter gjennomgang av to års pensum.
Vi vet ikke nok om hva og hvordan ting blir testet.

·        Bruken av IKT fordeler seg slik:
                                Skole   Hjemme
Engelsk                    61%    41%
Matematikk  47%     36%
Sience                      24%     20%                           

 

                   Dette er målig av frekvens.  Den sier ingenting om ikke kvalitet.



KEY 3

·        Statistisk tydedelig positiv kobling mellom IKT og sience. Men ingen andre tydelige fordeler på dette nivået.
Tilgangen til informasjon og forklarende animeringer via nettet og applikasjoner kan gi positiv innvirkning.  Men det sies ingenting om det både sterke og svake elver som drar fordel av dette.  Kjønn, kultur m.m. er heller ikke undersøkt.  Slik sett har undersøkelsen liten verdi.

·        Målingene ved høy bruk av IKT kan måles til: 21,4 % forsprang i sience. Dette er et relativt forsprang på etter gjennomgang av to års pensum.
Er dette inntil et optimalt maksimum eller i gjennomsnitt?


Have more timetabled non-contact time.
Saving Time
In 2001 the Teacher Workload Study conducted by Price Waterhouse Cooper on behalf of DfES concluded that, used effectively, ICT could save up to 3.75 hours, 3.25 hours and 4.55 hours per teacher per week in primary, secondary and special schools, respectively.

Dette er sakset fra en undersøkelse med svært effektiv bruk av IKT av lærerne både for administrasjon - og i undervisning.
Det er ikke tvil om at IKT kan føre til noe høyere effektivitet, men kommer ikke dette resultatet også som en konsekvens av at lærerne får mulighet til mer individuell oppfølging av elevene?  At undervisnings former med relativt passiv tavleundervisning erstattes med dialog- og eksperimenterende former for læring?

Undersøkelsen sier ingenting om metodikk og hva lærerne brukte tiden til mens elevene jobbet med IKT.  Er det lærerens frigjøring i kombinasjon av IKT og valg av metode som gir positivt resultat?

    

 

Bruken av IKT fordeler seg slik:
                                   Skole   Hjemme
Engelsk                        39%    56%
Matematikk                 33%     29%
Sience              31%     30%     (Hjemme -  optimalt i enkelte uker)


              Den eneste som økte på skolen er sience.

 

KEY 4

·        IKT og fagene sience og design / technology har klare og sterke statistiske indikatorer på positiv påvirkning.

·        0,56 høyere snitt av GCSE i sience.
0,41 høyere snitt av GCSE i design / teknologi.
(Kjenner ikke skalaen.)

·        Sterke indikatorer på positiv innvirkning på læring av fremmedspråk (moderne).
Noen indikatorer på positiv virkning i faget geografi, men ikke klare statisktiske tydelige bevis.

·        0,82 høyere snitt av GCSE i fremedspråk.
0,37 høyere snitt av GCSE i geografi.
Kjenner ikke normaltallene, men ikke vesentlig høyere.
Igjen er det bearbeiding av språk og innhenting og bearbeidelse av informasjon som IKT gir uttelling på.
Vurdering av evne til samarbeid eller utbytte i kreativefag er ikke godt belyst.  Mangler en redskap – eller er grunnlaget for å måle forkjellen i disse fagene for dårlig?  Blir denne studien for konvensjonell til å måle disse forholdene?

·        Bruken av IKT fordeler seg slik:
                                Skole   Hjemme
Engelsk                    29 %   50%
Matematikk  18%     12%
Sience                      30%     38% 
Fremmedspråk         28%     20%    
Geografi                   26%     45%    (Hjemme -  optimalt i enkelte uker)

 

 

Det bør fremheves:

 

  • Antall leksjoner som inkluderte IKT var generelt liten i de berørte periodene.  En antar at dette vil bedre seg i takt med økt kunnskap og erfaring hos lærere.  Hertil kommer tilgang på maskiner, programvare, nett, CD-rom i klasserom.
    Omhandler dette også rene datalaboratorium – eller data i klasserom?  Den sier lite om fordeler ved organisering og valg av metode.
    Men en kan lese ut av undersøkelsen at kunnskap hos lærere, elever og foreldre er viktigere enn antall og mengde maskiner.  Noe som de fleste lærere som aktivt bruker IKT i Norge kunne sagt seg enig i.  Likevell: ”Man må ha bil for å kjøre bil”.

  • Det er ingen konsekvent forbindelse mellom gjennomsnittlig mengde bruk av IKT innrapportert i noe fag på et gitt Key stage og tydelig effektiv høyning av standard.  Og derfor er det sannsynlig at måten det er brukt på er veldig viktig.
    M.a.o. mengde bruk betyr lite i forhold til hvordan det blir brukt.  Kvalitet foran kvantitet.

  • Skolene som er undersøkt er ikke nødvendigvis tverrsnittet av engelske skoler. Grunner til utvalget og valget står omtalt senere.
    Om det er vanskelig å si noe om effekten i relativt strukturert samfunn som England hvordan kan en tilsvarende undersøkelse si noe om Norge?
    Våre regionale preferanser som:
    • Størrelse på skoler. 
    • By / bygd – Bærum eller Strandvik.
    • Lærerkolegier med høy alder osv.
    • Stor lokal spiss kompetanse innen IKT eller ikke.
    • Systemansvarlige med forsvarlig resurs.
    • Mangel på felles resurs normer for de som jobber med IKT / Ped nasjonalt. Osv…

 

Mange av de samme feilkildene har ImpaCT 2 prøvd å ta hensyn til. Men vil en tilsvarende undersøkelse gi oss muligheter til å trekke slutninger om veien videre i Norege?  Eller gir ImpaCT 2 nok grunnlag for å trekke konklusjoner om Norges satsing og valg innen IKT og ped?

 

Noe kan den si, men det må bli sett i kontur av den ”horrisonten” engelske mundigheter, forkere og pedagoger har.  Jeg tror ikke Norge har den samme ”horrisonten” vis vi tenker oss godt om.

 

Vi er et mer klasseløst samfunn enn England.  Vi legger større vekt på evnen til samarbeid og kreativ tenking.  Vi har rett og slett andre standarer og preferanser for hva som er bra.  Norge er forkjellig fra Sverige – og vi er enda mer forkjellig fra det engelske.  Nordmenn er mer lik nederlendere enn vi er lik engelskmenn av lynne.

 

Slutning:
Vi må ha et bredere, mer spesifikt og norsk basert forsknings prosjekt for å kunne trekke endelige konklusjoner.
Men først må vi vite mer grunnlegende hva vi vil med norsk skole. 

     
Personlig:
Jeg har jobbet med Høyre som leiar av Sogn og Fjordane Unge Høyre.  Høyre kjenner jeg som et parti som er ute etter gode løsninger.  De vet godt at løsninger som passer for en gruppe personer ikke fungerer for andre.  Viljen til å finne løsninger som utforder alle personer på det nivået de er Høyres skolepolitikk.  Men de ser også at det er samhandlings utfordringer i skolen. 

Spørsmålet er: Har norsk skole ferdig med å finne opp kruttet?  Eller kan fagmiljøene overbevise om at vår verden er mer kompleks og at vi har andre variabler enn gjennomsnittet av engelske skoler?
Svaret mitt er: La dem se andre løsninger.  Det beste fra Nederland er sannsynlig mer adekvat enn engelske løsninger.

PS! Jeg har stor respekt for England og engelskmenn.  På samme måte som jeg har for franskmenn.  Men det betyr ikke at jeg kan og vil overføre franske løsninger til Norge.  Så enkel er ikke verden.  Norsk drikkekultur og Fransk tilgjengelighet og priser er ikke bare positive.


  

 

Andre ting:

 

 

På nettet fant jeg et stykke skrevet av Prof. Angela McFarlane University of Bristol om ImpaCT 2.

 

Hun skisserer fem hovedspørsmål – og har funnet følgende svar:

 

1          Hvor mye bruker elever Internet hjemme og på skolen?

2          Vil pensum fokusert bruk av IKT ha en effekt på resultater og holdninger?

3          Kan denne effekten knyttes til bruk i skolen?

4          Kan all typer bruk av datamaskiner føre til like bra læring?

5          Om IKT basert læring medfører samhandling mellom hjem og skole – hva slags påfølgende problemer kommer og hvordan kan de bli møt? 

      

Svar:
75% i pri og 90 % i sec har PC hjemme.  Brukt til skolefag – aldri eller svært sjelden.
5 av 13 fag viser en liten / noe positiv vekselvirkning mot bruk av IKT.
Det er stor samsvar mellom bruk av IKT hjemme og bedre resultat på skolen.
Data om forkjellig type bruk av IKT ga ikke noe overbevisende svar.
Spørsmålet bør få en ny undersøkelse.

Grunnlegende ferdigheter i IKT var aldri svært fremtredende i undersøkelsen, men var tilstede i mer en 1/3 av undersøkelsene.
Ingen av 13 undersøkelser viste at IKT hadde negativ innvirkning.
På nivå 2 – positiv i engelsk (morsmål).  Noe positiv i matte og science.
På nivå 3 – ingen markant positiv.  Men noen indikatorer i sience.
På nivå 4 - sterke indikatorer i fremmedspråk.  I noen grad positivt innen geografi.

Det finnes ingen konsekvente bevis på at forholdent mellom mengde bruk av IKT i noe fag på noe nivå og høyere standard.
Det sannsynliggjør at type bruk er av største viktighet.  (IKT/PED)

Dermed konklusjon:
IKT kan bidra til bedre utdanning for noen elever under bestemte forhold.


 

For å få innblikk i hva som ligger bak denne rapporten gikk på nettet for å finne mer ut om:

-          Hva slags kunnskap som blir premiert.

-          Hvordan testene skjer.

-          Hva slags bruk av IKT som blir mest brukt.

-          Hva mener engelskmenne med e-læring?

 

 



-          Fra: The way we learn.


Definisjon av e-læring :
The term 'e-learning' is used throughout this paper to describe a range of activities, from the effective use of digital resources and learning technologies in the classroom, through to a personal learning experience enabled through individual access at home or elsewhere.

Combined with established learning experiences, it can provide individuals with new and exciting opportunities to realise their academic and creative potential at their own pace.

It also lays the foundations for effective lifelong learning.

….

Her er det ikke lagt vekt på samarbeid mellom elevene.  Det er i kombinasjon med de etablerte ped-metodene kan eleven, i sitt eget tempo, realisere sitt akademiske og kreative potensial.  En ser e-lærings som grunnmuren for livslang læring.

           

Through appropriate and effective application ICT will help to provide such opportunities by enabling pupils of all abilities to take greater control of their learning. It will enable and support them to shape the curriculum around their individual needs and to learn in their own time, at their own speed, and in their own environment. …

 

Videre er det et uttalt mål at tilpassing til individuell utvikling i fagene er ønskelig.  IKT er også muligheten til at dette kan gjøres i elevens eget miljø.  Menes det med dette mer arbeid hjemmefra?

 

Effective e-learning....

 

...will provide pupils with opportunities to learn anywhere or anytime by:

 

Enabling access to lesson notes and related digital curricular resources through a secure, structured online environment.

Providing individual access to tutorial support and subject experts, and by enabling participation in online discussions and group activities with their peers.

Allowing assignments to be stored, submitted and assessed online.

Maintaining links to their classmates and teachers while studying out of school in the workplace or at home or in hospital due to illness. …

 

Igjen er det fokusert et individuelt nivå og bruk av IKT som fremmer tradisjonell testing mot et gitt pensum.  Det er lagt vekt på mulighetene for samvær og diskusjoner, men ikke samhandling.  

 

NEW OPPORTUNITES TO SIMPLIFY THE ADMINISTRATION OF LEARNING

 

In order to reflect the personalisation of pupils' programmes of study the delivery of learning will need to become increasingly flexible. This will include the accommodation of a variety of teaching and learning styles in a number of locations, and perhaps also the vertical grouping of pupils according to ability rather than age. Without the application of ICT the management of these programmes could be problematic and likely to place unacceptable burdens on teachers and school leaders.

 

Programvare kan lette skoleledelsens jobb med å gjennomføre testing av elevene.  Hva da med alle feilkildene vi vet at IKT-testing kan medføre?  Hva med det som ikke kan testes via IKT?
Reultatet av økt vekt på individualisert undervisning er maksimal fleksibilitet.  Eleven må få tilgang på stor innen tilnærming til faget. Vertikale klasser etter nivå.   Rent praktisk betyr dette store skoler og ingen binding til en ”stamme”.  Tilhørighet, sosialisering og samhørighet blir vanskelig å tilrettelegge for i en slik setting.

 

The maturing of managed learning environment systems (MLEs) for schools (together with the integration of schools' curriculum and administration networks) may provide teachers and other staff with the tools to undertake necessary administrative tasks simply and efficiently through a common interface to their school's management information system (see fig. 3). They will also allow teachers to undertake a more informed analysis of pupils' performance. 

 

Om en norsk lærere ikke går i arkivene og ser hva som er skrevet om eleven fra før kan nok dette stemme.  Mye informasjon får også læreren gjennom teamet rundt klassen.

 

Derfor blir det som ser positivt ut fra britisk synsvinkel bare tull i Norge.  Vår tradisjon har andre løsninger:
Et MLEs basert vurderingssystem kan på sitt beste fortelle om gitt kunnskap under gitte forhold.  Det sier ikke noe om evne eleven har til å bruke denne kunnskapen i et ikke virtuelt miljø.  For eksempel førstehjelp eller baking.

                Norsk skole har en helt annen struktur og kultur enn britisk.  Jeg har vært der og sett.  Hos oss er det et mål at en lærer om mulig bør ha en klasse i flere fag.  Dermed blir læreren best mulig kjent med dette individet.  Tiden det tar å bli kjent å få tillit hos individene og gruppen er viktig.  I vår tradisjon har vi kunnet høstet frukter av denne måten å organisere på.  Vi har gjort samarbeid til en styrke.  Nivå tilpassing har vi fått til på gruppenivå innenfor enn klasse.  Det å løse opp en alders klassen og velge vertikale klasser etter nivå, og ikke etter interesse, er det ikke tradisjon for i norsk skole.  Som lærer i matematikk vet jeg også at en elev kan være sterk i et felt innen matematikk og svakt i et annet.  I en ekstrem versjon vil da eleven bli vandrende vilt i et system.  Men jeg kan ikke tro at selv innen britisk tradisjon er det grobunn for dette.

 

 

 

NEW OPPORTUNITIES FOR TEACHERS (CONTINUED)

 

Other aspects of e-learning, such as providing online curricular support for pupils out of hours and online discussions with parents about their child's work, will clearly require careful management. However, associated workload implications are likely to be counterbalanced by other benefits, including better morale and reduced stress through opportunities for teachers to:

 

Simplify common administrative tasks (such as measuring attendance and report writing) and reduce the need for other tasks (such as photocopying).

 

 

Reduce the amount of time spent assessing pupils' work outside of lessons through tools that enable testing and assessment to be undertaken automatically and interactively within the classroom.

 

 

Create and store lesson plans and presentations that can be re-used at a later date or used to provide notes for pupils absent from lessons. Preparation will be supported by the availability of materials prepared and shared by other teachers, both in the school and beyond.

 

 

Confidently monitor and analyse detailed information on individual pupils' performance and pastoral issues (such as behaviour management) leading to the provision of personalised feedback and target setting.

 

 

Have more timetabled non-contact time.

Saving Time

In 2001 the Teacher Workload Study conducted by Price Waterhouse Cooper on behalf of DfES concluded that, used effectively, ICT could save up to 3.75 hours, 3.25 hours and 4.55 hours per teacher per week in primary, secondary and special schools, respectively. 

 

Dette er visjoner som er laget av teknologer.  En ser en teknisk ramme, men ikke innholdet.  Slik jeg tolker ImpaCT peker den på at det er vanskelig å få til løsninger på et generelt nivå som fører til disse resultatene.  Under ideelle forhold er kanskje det som er beskrevet ønskelig.  Men det sier ingenting om hva som gikk tapt på veien.  Det er kun positiv IKT vinkling som er fokusert.  Jeg må vite mer om forholdene rundt undersøkelsen før jeg vil applaudere.

 

 

Karethe

 

En gruppe forsker i England har analysert effekten av IKT på læring i forskjellige fag og emner. Hva er deres hovedkonklusjon?

ImpaCT2

 

Målet med denne ImpaCT2 undersøkinga var å kunne studere og analysere om der er/var nokon samanheng mellom elevanes bruk av IKT og dei prestasjonane dei utførte på Nasjonale testar og GCSEs.

 

I alle unntatt eit av tilfella fant ein ut at det er ein positiv samanheng mellom det å nytte IKT og presentasjonane ein utførar. Men den var ikkje like klar i alle faga, og heller ikkje alltid spreidd utover alle faga.

Forskjellar i resultat knytt til dei som nyttar IKT mykje var klart tilstades i meir enn 1/3 av samanlikningane mellom det som var forventa av elevane og det som vart oppnådd av elevane i Nasjonale testar eller GESEs, men dei var ikkje store.  Medan det var ingen fordelsmessige tendensar i resultata til dei som ikkje nytta IKT så mykje.

 

Key stage 2:

Har IKT bruk noko positiv innverknad på dei faglege prestasjonane?

q       Engelsk: IKT har i følgje Nasjonale testar ein tydingsfull positiv effekt.

q       Matematikk: IKT har også ein positiv innflyting på matematikkfaget, men den er ikkje så klar som i engelsk.

Effekten av bruk av IKT:

q       Den positive effekten i engelsk kan samanliknast med å gjere ein Nasjonal prøve betre med 3.12 karakterpoeng eller 0.16 av ein National Curriculum level. Dette er det same som ein substantivistisk akselrasjon i framgange på 16% på 2 år.

q       I matematikk ville det vere det same som å gjere ein Nasjonal prøve betre med 1.69 karakterpoeng eller 0.061 av ein National Curriculum level, som vil seie det same som 6,1% subtrantivistisk framgang på 2 år.

 

Key stage 3:

Har IKT bruk noko positiv innverknad på dei faglege prestasjonane?

q       Naturfag: IKT har i følgje Nasjonale testar ein tydingsfull positiv effekt.

q       Her er det ikkje andre klare tendensar mellom IKT og positive resultat i dei andre faga, men litt positive tendensar i matematikk.

Effekten av bruk av IKT:

q       Den positive effekten i naturfag kan samanliknast med ei betring på 0,214 av ein National Curriculum level. Dette er det same som ein substantivistisk akselrasjon i framgang på 21,4% på 2 år.

q       I matematikk ville det vere det same som ei betring på 0,083 av ein National Curriculum level. Dette er det same som ein substantivistisk akselrasjon i framgang på 8,3% på 2 år.

 

Key stage 4:

Har IKT bruk noko positiv innverknad på dei faglege prestasjonane?

q       Naturfag: Også her har IKT i følgje GCSE ein tydingsfull positiv effekt.

q       Fremmendspråk: Ein liten positiv tendens.


Effekten av bruk av IKT:

q       Den positive effekten i naturfag kan samanliknast med ei betring på 0,56 av ein National Curriculum level.

 

Det er bevist at dersom ein ser det som ein heilskap så kan IKT virke positivt på læring. I kva grad IKT verkar positivt kan variere frå fag til fag, og mellom dei ulike key stage. Det er ingen tvil i at faktorar som ekspertise innan undervisningspersonalet, problem med å få tilgang til det beste materialet for faga på dei forskjellige nivå og kvaliteten på IKT materialet som er tilgjengeleg spelar inn på graden av den positive innverknaden av IKT.

Det er og vert å kommentere at skulane som har vore med på denne undersøkinga ikkje nødvendigvis er eit representativt utval av skular i England.

 

Men, konklusjonen er likevel klar, IKT har gitt ein positiv innverknad med framgang i fagbasert læring på fleire områder.

 

Åse Bratthammer

 

 

ImpaCT2 – engelsk undersøking av IKT sin innverkand på læring.

1. INNLEIING

 

Det fyrste eg må sei er at eg no er i stor tvil om kva som skal skrivast vidare. Eg skal prøve å skrive noko om mi meining av ein stor engelsk undersøking gjort av fire universitet ein stort tal med forskarar og leia av heilt sikkert dyktige professorar. Dette har eg respekt for og det blir vanskelg nå lille meg som berre er lærar i skulen skal kritisere dette. Korleis kan eg som veit lite møte desse med kritikk. Likevel eg forstår ikkje korleis det er mogleg å komme ut med så storre overskrifter som det her er gjort.  Det må vera ein kortslutning ein stad og det gjer at eg er i tvil om det er hjå meg eller eit heilt Engelsk departement.

 

2. MI OPPSUMMERING SLIK EG HAR FORSTÅTT DET.

 

Eg vil prøve å gi mi korte oppsummering av undersøkinga. Det var undersøkt på 60 ulike skular plukka ut etter spesielle kriterier. På kvar skule vart det gjort ei spørjeundersøking av elevane ein gong ved start og ein gong ved slutt av eit år. Denne tok for seg kor mykje dei brukte IKT og elevane vart palssert i to båsar storbrukarar og småbruakrar. Det var t samla inn resultater på testar gjort 18 månader tidlegar og dei vart testa på nytt og på det grunnlaget hadde kvar elev startpoeng og det vart utrekna kva som kunne forventast at dei skulle klare av framgang det neste året. Etter at året var gått vart dei testa på nytt og dei fekk då + om dei gjorde det betre enn forventa og – om dei gjorde det dårlegare og null om dei gjorde det som forventa. Slik vart kvar elev  testa mot seg sjølv og ikkje mot andre elevar.  Dette vart det då gjort statistiske berekningar på og dei samla resultata vart sett opp mot bruken av IKT på det aktuelle trinnet og den aktuelle skulen. Dei to testane før og etter og spørjeundersøkinga er grunnlaget for resultata. Det vart og samla inn loggbøker frå lærarane om bruk av Ikt, det vart gjort intervjuer og observasjonar i klasseromma, dette vart gjort hovudsalkeg for andre deler av undersøkinga, men teke med i denne delen der kor det var  aktuellt.

 

Hovudkonklusjonen er : IKT har innvirkning på læring, læringa vert betre.

 

Så kjem alt det som ikkje var så bra. Det var svært liten bruk av IKT i dei fleste fag. Mange skular hadde motsett resultat i høve mellom bruk av IKT og resultat. Det var berre nokre få fag dette var statistisk signifikant. Det var få lærarar som meinte IKT hadde nokon innverknad. IKT var vankeleg tilgjengeleg og i dei høgaste klassestega vart det nesten ikkje brukt på skulen, men elevane brukte det meir heime.

 

Svar frå dei som undersøkjer er at her må det meir forskning til for å forstå kva som er årsakene til dette.

 

Ein hovudkonklusjon er:

 

”Skular og andre instutisjonar har gjort merkbare framgang i deira bruk av IKT for å støtte undervisning og læring og til å utvikle effektiv skule leiing. Allikevel medan framgangen mot desse måla har blitt tydelige og kan bli feira med rett, er det berre ein start på ein pågåande forandring som  over tid vil levera spennande og nye muligheter i skulen, heime og i samfunnet, slik at den enkelte kan personalisera deira læring og realisere deira potensiale. Desse mulighetene vil bli ein realitet nå IKT blir etablert  fullstendig på alle områder i skulelivet , og ikkje opptrer som noko ekstragavanse.”

 

Ein annan konklusjon er:

 

” Det er bevis for at som ein heilskap kan  IKT  gi ein positiv innvirkning på læring,  sjølv om omfanget kan variere frå fag til fag, og også mellom aldersgrupper. Det er vidare  ingen tvil om andre faktorar må tenkast over slik som lærarane sin ekspertise, problemer med tilgang til det beste materiale for og kvaliteten på IKT materialet som er tilgjengelig.”

 

 

Det vert mange gonger brukt auka motivasjon som den viktigaste faktoren for at IKT verkar positivt. Vidare vert  oppdatert fagstoff, kommunikasjon med andre og læring av IKT bruk, brukt som positive sider.

 

I rapporten vert kvart fag på kvart steg eller trinn som var med( forøvrig eit trinn på primary og to trinn på secondary) drøfta kvar for seg, det vert gitt eksempel på lærarutalelesar som er positive, ofte berre ein eller to lærarar på kvar t fagområde som i det heile er positive. Reultat vert framlagt i enkle søylediagramm som er lette å lese eit eksempel er frå Key stage  2:

Her ser ein at dei med høg IKT bruk får betre resultat enn dei med låg IKT bruk i matematikk og engelsk. I engelsk er det statistisk signifikant, noko som vert svært mykje vektlagt.

 

Det vert og vist  søylediagram for enkelt skular kor skalar med høg bruk av IKT er til høgre og dei med liten IKT bruk er til venstre.

 

Dette var det ofte ein viss trend i at resultata frå skular med låg IKT bruk var negative og dei med høg IKT bruk var positive. Det var vanskeleg for meg å sjå at det var tydeleg og for dei fleste faga var det mange ”unormale skular” som her i matematikk  på dei høgaste klassane kor ein skule HH som har lite bruk av IKT har dei beste resultata av alle. Det var ikkje gitt noko særleg forklaring på dette men sagt at det måtte forskas nærmare på.

 

3. ImpaCT2 SI OPPSUMMERING

 

 

Nøkkel svar

  • I alle tilfelle utan eit fann ein bevis for ein positiv samanheng mellom IKT bruk og læringsmål.
  • Ikkje i nokon av samanlikningane mellom oppnådde mål  til grupper av elever med ulike nivå av IKT bruk var det ein statistisk signifikant fordel for grupper med lavere IKT bruk.
  • I nokre fag var ikkje effekten statistisk signifikant  og resultata var ikkje spreidd likt over alle fag.

 

Key stage 2

 

§        statistisk signifikant høgare kunnskap i Engelsk på Nasjonale testar.

§        positive samanhengar  vart og funne i matematikk

 

Key stage 3

 

  • statistisk signifikant positiv samanheng mellom IKT og nasjonale testar i naturvitenskap.

 

Key stage 4

 

  • statistisk signifikant samanheng i naturvitenskap, teknologi og design.
  • sterk indikaator på betre resultat i framandspråk og geografi, men desse var ikke signifikante.

Andre opplysningar

 

  • forholdet med timar kor ikt vart nytta var generelt lågt.  Dette var like avhengig av lærerens erfaring og kunnskap som utstyr som maskonvare og programvare klasserommet.
  • det er ikkje noko fast samanheng mellom gjennomsnittleg mengde for bruk av IKT som er rapportert for nokon fag og auken av betre resultat.  Det verkar difor som om all bruk uansett type er like viktig.
  • Skulane som er involvert i undersøkinga utgjer ikkje nødvendigvis eit reperesentativt utvalg av engelske skular.

 

 

4.KRITISKE MERKNADER.

 

Mandatet var

Evaluere bruk av IKT i skulen og utanfor skulen, og å analysere den statistiske samanhengen mellom effektiv bruk av IKT og kva resultat elevane har oppnådd på Nasjonale testar.

 

Sjølv om dei her påstår at alt er statistisk rett gjort og dei har testa elevane mot seg sjølv og forventa resultat og ikkje mot andre elevar, vil eg stille meg kritisk til heile mandatet og resultatet.

 

Mandatet

 

Kva er IKT ? Dei har spurt om dei har brukt IKT og ikkje kva dei har brukt det til. IKT er ikkje ein og same ting i ulikesituasjonar. IKT kan brukast til like mange metodar og støttesituasjonar som all annan type undervisning. Det å sitje med eit kontrollprogram på gangetabell er ikkje det same som å finne fagstoff på Internett. Difor vert det å samle IKT bruk i ein sekk feil innfallsvinkel for meg.

 

Vidare vert det påpeikt av ein lærar at dei flinke elevane i ein situasjon ville fått læringen med seg uansett, medan to elevar som normalt ikkje jobba no vart  engasjert og fann ut mykje forskjellig. Dette er eg einig i, det kan ikkje spørjast om resultatet  vert  påverka generelt,  fordi kvar enkelt person vil i kvar enkelt situsjon ha ulikt utbytte av bruk av eit bestemt verkty.

 

Gabriel Salomon  skriv det slik: ”  There are no exciting findings. This reminds me indeed of exactly the same kind of finding when teaching with ETV was compared to no-TV. They are missing the main points: Some but not all students benefit more from ICT while others do not.”

 

Salomon ser altså det same som lærarane som vert intervjua meiner og som eg sjølv har erfart over tid. Det vert umogleg å hente ut ein effekt på IKT generelt.

Dersom ein skal drive forskning på dette området må ein sjå på i kva for situasjonar det vil vera ein varig effekt av å nytte ein spesiell applikasjon eller eit verkty innan eit fagområde. Eller ein kan forske på å finne ut kva for nokre elevtypar som spesiellt vil hente ut ein større læringseffekt når dei får ta i bruk nye verkty.

 

 

Så for meg synest det som om spørsmålet er feil og dermed vert heile undersøkinga gjort på feil grunnlag.

 

Resultatet

 

Sjølv om dei meinar at resultatet er tydeleg, meiner eg at ein må leite godt for å komma opp med eit slikt resultat. Det verkar som om det er eit sterkt ynske å påvise ein positiv samanheng mellom IKT generelt og gode resultat.

 

Dei seier det slik: ” IKT har vist seg å vera positivt i høve til  resultater i fagbasert læring på fleire områder.  Denne oppdaginga var statistisk signifikant, men ikkje mykje. Ingen av samanlikningane som vart gjort mellom elevane sine forventa og aktuelle poeng i Nasjonale testar viste statistisk signifikante fordeler for dei med liten bruk av IKT”

 

Når ein så går inn og ser på tala dei kjem ut med finn dei i engelsk på Key stage 2 eit signifikant samsvar på 0,2. Dette er eit samsvar som omgjort i prosent vil sei 4 % samsvar mellom bruk av IKT og resultater på testar.  Dei andre signifikante resultata dei finn er på trinn 3 kor naturviteskap testar og høg bruk av IKT kjem ut med 0,1 og omrekna vil det sei 10 % samsvar. Dei finn og tilsvarande samsvar i naturvitenskap på neste trinn. Dette er ikkje oppsiktsvekkjande rsultat og det er ingen grunn til å kringkaste resultata på ein slik måte.

 

Gabriel Salomon utrykker det slik:

”The average achievement is nonsense. ICT and regular classroom teaching do not serve the same educational goals and comparing them according to the same kinds of criteria is comparing them on the lowest common denominator.”

 

Altså å prøve å finne eit slikt resultat vert berre tull. Det er umogleg og feil å samanlikna to ulike ting. Å arbeida med eller utan Ikt vil i dei fleste tilfelle vera å læra heilt ulike ting. Dersom ein då i ettertid testar på det same vil resultatet verta feil.

 

Det vert understreka fleire gonger at grunnlaget for bruk er svakt.Av elevane i naturvitskap er det berre 2,7 % som brukar IKT dei fleste vekene eller kvar veke. Når dei då brukar dette som grunnlag til å hente ut hovudeffekt av IKT bruk opp mot eksamen blir det lite truverdig.

 

Vidare vert det lite drøfta om andre påvirkningar i perioden er sterkare enn påvirkningen frå bruk av IKT. Sjølv når ned i berre 5 % brukar IKT dei fleste vekene eller oftare, vert dette brukt som bevis for betre resultater. Alle må då vite at i eit born si læring og vekst er det svært mange innfalsvinklar og at i løpet av dette året må det for ein stor del av elevane ha vore heilt andre faktora som verka  inn på om dei gjorde det betre eller dårlegare enn forventa på prøvar og eksamen.  Born i alderen 5 til 12 år går gjennom mange utviklings stadier og det er mange faktorar som grip inn i deira kvardag, alt får skilsmisse i heimen til forelskelse og pubertet. På skulen vil de vera mange sterkare faktorar som kan virka inn, som trivsel og god undervisning og oppfølging frå lærar. Eg kan ikkje forstå at denne undersøkinga på nokon måte silar vekk desse påvirkningane.

 

Eg kjem attende til at undersøkinga er basert på feil utgangspunkt kor IKT og resultater er sett opp mot kvarande. IKT vert eit mål i seg sjølv . Målet vert å bruke mest mogleg IKT og ikkje å drøfte kva typebruk, i kva situasjon og for kva elevar  IKT kan vera ei støtte for auka læring innan kvart fagområde. Dermed kjem ein ut med resultater som er sprikande og som det er vanskeleg å forklare.

 

Etter mi meinig er det her ikkje funne noko som helst og det er det vanskeleg å meine når eg veit kva tid, pengar og ressurpersonar som har gjort dette arbeidet. Likevel vel eg å vera kritisk. Eg trur eg er på linje med mange av lærarne i undersøkinga som opplever klasserommet kvar dag og som dermed veit kva som er reelt i dene samanhengen. IKT kan vera eit nyttig verktøy som fremmer læring i ein bestemt situasjon, på ein bestemt elev i eit bestemt fag kor ein nyttar det rette verkty. Å sei noko ann verkar rett og slett meinigslaust for ein lærar som har brukt IKT i klasseommet over fleire år.